Ubegripelig!

I'm out of words... Det e litt som overskriften seie, det e ubegripelig, uforståelig, ufordøyelig, alt aent av sånne ord som begynne på u, og ikkje minst forferdelig og tragisk!

I dag skulle bli en rolig dag med eksamenslesing og trening, og eg sko sova lenge og ver uthvilt og klar t morgendagen. Men det va ikkje en hyggelig melding eg våkna t tidlig i dag morges, det va en melding om at vår alles kjære Marie Yesica hadde tatt sitt eget liv, gjort slutt på det, og dermed etterlatt alle oss andre med mange spørsmål og et minne om den blide jentå som alltid smilte og aldri ville någen vondt. Eg føle eg trenge en forklaring på det. Eg har rett og slett et sterkt behov for å få vida ka som va så fryktelig galt eller fryktelig vondt at det fikk Marie Yesica t å forlate denne verden. Generelt har eg utrolig lite respekt for de som tar sitt eget liv, det e meningsløst og feigt, og hvis eg ikkje får en forklaring på det, komme eg t å ha utrolig lite respekt for Marie Yesica og, någe eg ikkje ønske, jentå va herlige, og det va umulig å merka at någe va galt. Nå vett ikkje eg om det har vært det lenge, eller om det plutselig blei sånn, men det va i alle fall aldri hu eg hadde gjetta om eg hadde fått visst at någen eg kjente kom t å ta livet sitt.

Eg har prøvd å lesa matte i dag. Eg har prøvd så godt eg kan både å lesa og gjør oppgaver, men det e søren meg ikkje lett. I stedet for har eg sett på serier og sove og spist, og sett tomt ut i luften. Sett på verden og prøvd å forstå ka som gjekk så fryktelig galt for Marie Yesica, og tenkt på alle de hu har etterlatt seg, alle de som i dag sitte og har det forferdelig vondt, verre enn meg, eg kjente jo ikkje Marie Yesica så utrolig godt, eg sko gjerna blitt mye bedre kjent med na!

Hu va ei solstråla!

Dametreningen e avlyst i dag t fordel for en minnestund for den herlige jentå i klubbhuset i Lyehallen kl. 19.00, og så blir det trening for de av oss som ønske det i treningntiden t herrene ittepå. Kossen det går på eksamen i mårå får eg ta med en klype salt, det e ikkje stort mye merr eg kan gjør. Eg får prøva å pugga litt regler den siste halvtimen før eg kjøre av gårde for å henta Cecilia, så eg har sjans t å klara meg på del 1. Heldigvis øvde eg jo litt t heildagen, så eg ligge greit an sjøl om disse to dagene ikkje har vært brukt så godt som eg sko ønska.

Marie Yesica, det va ikkje sånn det sko gå! Du va ikkje fylt 17 år en gang, du hadde heile livet ditt foran deg. Uansett ka det va som dreiv deg t å ta ditt eget liv, tror eg ikkje det va så galt at du ikkje konne ha retta opp i det igjen, du va ei viljesterke jenta, og du hadde klart deg om du ville...

R.I.P. Marie Yesica, håbe de andre englene e gode i innebandy!